Mine siste CD-kjøp
Dum Dum Boys - Gravitasjon
EMI 6. April 2006
Dum Dum Boys har endelig kommet med nytt album etter mange års pause. Det nye albumet er knall bra og fullt på høyde med de gode gamle albumene.
Singelen Enhjørning har vært spilt utrolig mye på radioen i det siste, og det er en grunn til det. Denne sangen får rocke-foten til å dibbe og en får lyst til å dra frem luftgitaren.
| 01: Lunta brenner | |
 | |
| 02: Gå på vannet | |
| |
| 03: Tynn tråd | |
| |
| 04: Enhjørning | |
| |
| 05: Gravitasjon | |
| |
| 06: Takkefaen | |
| |
| 07: Brillefint | |
| |
| 08: Tiptop | |
| |
| 09: Stengetid | |
| |
| 10: Seig jævel | |
| |
| 11: Waltzheimer | |
Terningkast 5.
David Gilmour - On an Island
EMI 08.03.06
En flott plate av Gilmour som tidligere var gitarist i Pink Floyd.
| 01: Castellorization | |
| |
| 02: On An Island | |
| |
| 03: Blue | |
| |
| 04: Take A Breath | |
| |
| 05: Red Sky At Night | |
| |
| 06: This Heaven | |
| |
| 07: Then I Close My Eyes | |
| |
| 08: Smile | |
| |
| 09: Pocketful Of Stones | |
| |
| 10: Where We Start | |
Terninkast 5.
Marit Larsen - Under the surface
EMI Norge 06.03.06
Dette er den første platen Marit Larsen gir ut som soloartist etter bruddet med M2M. "Don't save me" er en flott sang som topper vg-listene i mars -06.
| 01: In Came The Light | |
| |
| 02: Under The Surface | |
| |
| 03: Don't Save Me | |
| |
| 04: Only A Fool | |
| |
| 05: Solid Ground | |
| |
| 06: This Time Tomorrow | |
| |
| 07: Recent Illusion | |
| |
| 08: The Sinking Game | |
| |
| 09: To An End (feat. Thom Hell) | |
| |
| 10: Come Closer | |
| |
| 11: Poision Passion | |
Terningkast 4.
Sondre Lerche - And the faces down quartet
Sondre har blitt litt mer jazz-preget og musikk stilen hans har endret seg mye (synes jeg). Jeg likte ham bedre før.
Terningkast 3.
Nils Lofgren Acoustic Live
I dag kom endelig Nils Lofgrens cd som jeg har hørt så mye positivt om. Platen ble satt inn i cd-spilleren og jeg ble overrasket over hvor bra dette er. Musikken hans falt umiddelbart i smak. Han er bare fantastisk på gitaren.
Kvaliteten på cd'en er også utrolig og en får hakeslepp over hvor åpent og ekte dette høres ut. Alle detaljer fremstår fantastisk, som om artisten sitter rett foran deg og spiller.
Terninkast 6.
Minor Majority - Reason to hang around
Universal Music AS Norge 23.01.06
| 01: Wish You'd Hold That Smile | |
| |
| 02: Don't Say You Love Me | |
| |
| 03: Come Back To Me | |
| |
| 04: As Good As It Gets | |
| |
| 05: There Will Come Another | |
| |
| 06: Alison | |
| |
| 07: You Were Saying | |
| |
| 08: Let The Night Begin | |
| |
| 09: Supergirl | |
| |
| 10: Keep Coming Around | |
| |
| 11: No Particular Girl | |
| |
| 12: The Long Way Home | |
| |
| 13: What Did You Do To Me | |
Anmeldelse: VG (24.01.06) Stein Østbø
Terninkast 5.
Perfeksjonerer seg selv på sitt fjerde album. Like sakte og lavmælt som sikkert og melankolsk har Pål Angelskår og hans Minor Majority kjempet seg helt til topps i nordmenns bevissthet med en insisterende tro på eget konsept og låter så solide at bandet aldri blir monotont. «Reasons To Hang Around» - jevnere enn noen av de foregående platene og med samme geniale bruk av kontrasterende kvinnestemmer - er i så måte endepunktet på en snart syv år lang karriere som kvalitativt bare har pekt oppover. Lydbildet denne gangen er forsiktig utvidet siden sist, men Angelskår synger med samme rause, rike James Taylor-røst og øser ut toner som er like såre som ordene. Minor Majority er blitt en egen sinnsstemning i et moll-elskende land og bør bli - slik sjelefrendene i Jim Stärk ble i fjor - forvinterens store salgs-, kritiker-, og publikumssuksess. Anbefalt spor: «Supergirl».
Terningkast 5.
Anthony - I am a bord now
| 01: Hope there's someone | |
| |
| 02: My lady story | |
| |
| 03: For today I am a bouy | |
| |
| 04: Man is the baby | |
| |
| 05: You are my sister | |
| |
| 06: What can I do | |
| |
| 07: Fistfull of love | |
| |
| 08: Spirraling | |
| |
| 09: Free at last | |
| |
| 10: Bend guhl | |
| |
Winner
Nationwide Mercury Price
Album of the year
Terninkast 4.
Jack Johnson - On and on
UNI 27.10.03
| 01: Times Like These | |
| |
| 02: Horizon Has Been Defeated | |
| |
| 03: Traffic In The Sky | |
| |
| 04: Taylor | |
| |
| 05: Gone | |
| |
| 06: Cupid | |
| |
| 07: Wasting Time | |
| |
| 08: Holes To Heaven | |
| |
| 09: Dreams Be Dreams | |
| |
| 10: Tomorrow Morning | |
| |
| 11: Fall Line | |
| |
| 12: Cookie Jar | |
| |
| 13: Rodeo Clowns | |
| |
| 14: Cocoon | |
| |
| 15: Mediocre Bad Guys | |
| |
| 16: Symbol In My Driveway | |
Anmeldelse: VG (01.07.03) Kikka Krog
Terninkast 5.
Sommerens kanskje aller hyggeligste plate.
Den tidligere konkurransesurferen Jack Johnson slo igjennom i USA for to år siden med den svært så trivelige platen «Brushfire Fairytales», som solgte i 1,5 millioner eks. Her til lands er det ennå ikke mange som har oppdaget denne Hawaii-guttens avslappende aloha-soul og bahagelige singer/songwriter-stil.
«On and On» fortsetter i samme «feel good»-genre som på førsteplaten, der folkrock og blues blandes med reggae, dub og funk. Denne oppfølgeren byr således ikke på noe nytt, men det gjør ingen verdens ting når også den er så tvers igjennom hyggelig.
Johnsons varme og luftige vokal står utmerket til den enkle sammensetningen av gitar, bass og trommer. Tekstene er lett samfunnskritiske, men uten å være surmulende eller liksom-intellektuelle.
Ikke ta på vei om du finner ut at moren din også liker «On and On», for Johnson er en av få artister med velfortjent bred appell.
Terninkast 5.
Mew - And the glass handed kites
SME 21.09.05
| 01: Circuit Of The Wolf | |
| |
| 02: Chinaberry Tree | |
| |
| 03: Why Are You Looking Grave? | |
| |
| 04: Fox Club | |
| |
| 05: Apocalypso | |
| |
| 06: Special | |
| |
| 07: Zookeepers Boy | |
| |
| 08: A Dark Design | |
| |
| 09: Saviours Of Jazz Ballets | |
| |
| 10: An Envoy To Open The Fields | |
| |
| 11: Small Ambulance | |
| |
| 12: Seething Rain Weeps For You | |
| |
| 13: White Lips Kissed | |
| |
| 14: Louise Louisa | |
Anmeldelse: VG (20.09.05) Kikka Krog
Terninkast 5.
For to år siden ga danske Mew ut det umiddelbart storslagne og nærmest sjokkerende vakre albumet «Frengers». Når de nå kommer med oppfølgeren, har de hevet ambisjonsnivået ytterligere; det kreves minst et tosifret antall gjennomlyttinger for å trenge gjennom den første «forvirrende» lydmuren, som i begynnelsen fremstår som et sammenhengende støybelte uten hits eller nynnbare melodier. Men så begynner man å oppdage det - bandets genialitet avdekkes litt etter litt. Melodiene krystalliserer seg og får delikate former. Jonas Bjerres englevokal får mening. Det som først opplevdes som en grums av gitarstøy, pianoklimpring og synthutskeielser, blir til en imponerende mosaikkdekorert katedral av vellyd. Og det beste er følelsen av at nye åpenbaringer venter deg ved neste gjennomlytting. Det er nesten betimelig å bli litt høystemt og oppsummere med den religiøse forhåpningen: «Nå forstår jeg stykkevis. Da skal jeg forstå full ut.»
Terninkast 5.
Maria Mena - Apparently unaffected
Sony BMG Norge 14.11.05
| 01: Internal Dialog | |
| |
| 02: This Bottle Of Wine | |
| |
| 03: Miss You Love | |
| |
| 04: Boytoy Baby | |
| |
| 05: If You'll Stay In My Past 1 | |
| |
| 06: He's Hurting Me | |
| |
| 07: Just Hold Me | |
| |
| 08: Long Time Coming | |
| |
| 09: If You'll Stay In My Past 2 | |
| |
| 10: Never Mind Me | |
| |
| 11: These Shoes | |
| |
| 12: Our Battles | |
| |
| 13: Calm Under The Waves | |
| |
| 14: If You'll Stay In My Past 2 | |
Anmeldelse: VG (15.11.05) Kurt Bakkemoen
Terninkast 5.
Et variert og meget bra tredjealbum fra Maria Mena. Med «Apparently Unaffetced» har Maria Mena laget sin beste og mest personlige plate til nå. Maria Mena har vokst som låtskriver.
Hun har selv ansvaret for alle tekstene og har også denne gangen skrevet sangene med produsenten Arvid Solvang. Kjærlighet og tapt kjærlighet er tema i mange av sangene. Musikken er ganske nedstrippet, balladene er i flertall og Maria Mena synger med en inderlighet jeg ikke kan huske fra hennes tidligere plater.
Det høres rett og slett sårt ut mer enn en gang. Albumet varierer fra den popete «This bottle of wine», den morsomme «Boytoy baby» via den vakre, stemningsfulle balladen «Miss you love» til den inderlige duetten «He's hurting me» med Gunnhild Sundli fra Gåte. Dette er et meget solid album, et album Maria Mena med rette kan være stolt av.
Terningkast 5.
Depeche Mode - Playing the angel
EMI 19.10.05
| 01: Pain That I M Used To | |
| |
| 02: John The Revelator | |
| |
| 03: Suffer Well | |
| |
| 04: Sinner In Me | |
| |
| 05: Precious | |
| |
| 06: Macro | |
| |
| 07: I Want It All | |
| |
| 08: Nothing S Impossible | |
| |
| 09: Introspectre | |
| |
| 10: Damaged People | |
| |
| 11: Lilian | |
| |
| 12: Darkest Star | |
Anmeldelse: VG (18.10.05) Stein Østbø
Terninkast 5.
Mulig er det vokalist Dave Gahans nyvunne låtskriverpondus som har trigget Martin Gores konsentrasjon for å komme opp med nye, klassiske Depeche Mode-epos, men det er ikke viktig her, for «Playing The Angel» kommer til å bli stående som en av de aller ypperste platene dette bandet har gitt ut i løpet av sin 25 år lange karriere. Ikke dårlig! Som ventet er ikke dette noen lys plate; Gahan er en suggererende mester bak vellet av analoge synther, som hjernen bak Depeche Mode, Martin Gore, draperer rundt Gahans stemme i svære, deilige og dramatisk mørke lydbilder. Som ingen andre makter Depeche Mode å skape stemninger som bare vokser og vokser, og du skal være ganske hard for ikke å la deg rive med når synthrockens storslåtte deppekonger gjenoppdager seg selv.
Terninkast 5.
Madrugada - Live at Tralfamadore 2CD Limited Edition
EMI Norge 14.12.05
| 01: Hard To Come Back | |
| |
| 02: Majesty | |
| |
| 03: You Better Leave | |
| |
| 04: Strange Colour Blue | |
| |
| 05: On Your Side | |
| |
| 06: The Kids Are On High Street | |
| |
| 07: Seven Seconds | |
| |
| 08: Mother Of Earth | |
| |
| 09: Running Out Of Time | |
| |
| 10: Black Mambo | |
| |
| 11: Sometimes I Feel Like A Motherless Child | |
| |
| 12: Sail Away | |
| 01: Blood Shot Adult Commitment (Bonus) | |
| |
| 02: Black Mambo (Terror mix, Bonus) | |
| |
| 03: Only When You're Gone (Bonus) | |
| |
| 04: Lift Me - feat. Ane Brun (Bonus) | |
Anmeldelse: VG (13.12.05) Stein Østbø
Terninkast 5.
Som om vi noen gang hadde tvilt på Madrugadas live-egenskaper...
2005 har så definitivt vært Madrugadas år, kronet med en flott konsert i Oslo Spektrum for et par uker siden.
Store deler av denne live-platen er hentet herfra, samt en utrolig versjon av «Majesty» og en like smått fantastisk «Sail Awa» fra guttas allerede legendariske opptreden på sommerens Øyafestival, samt enkelte spor fra Bodø Spektrum.
Låtene er sydd sammen til en fin helhet, og rekkefølgen gir oss heldigvis inntrykket av å være på en enkelt Madrugada-konsert, inkludert ekstranumrene, hvor Norges desidert mest populære sang akkurat nå, Ane Brun-duetten «Lift Me», dukker opp i studioversjon.
Mye mer er det egentlig ikke å si, ettersom titusener av nordmenn allerede har sett Madrugada i år. Har du lyst på et minne, så hvorfor ikke kjøpe denne live-platen oppkalt etter Kurt Vonnegut Jr.s fiktive planet?
Terninkast 5.
Røyksopp - The understanding
EMI 29.06.05
| 01: Triumphant | |
| |
| 02: Only This Moment | |
| |
| 03: 49 Percent | |
| |
| 04: Sombre Detune | |
| |
| 05: Follow My Ruin | |
| |
| 06: Beautiful Day Without You | |
| |
| 07: What Else Is There | |
| |
| 08: Circuit Breaker | |
| |
| 09: Alpha Male | |
| |
| 10: Someoone Like Me | |
| |
| 11: Dead To The World | |
| |
| 12: Tristesse Globale | |
Anmeldelse: VG (31.05.05) Stein Østbø
Terninkast 4.
Svein Berge og Torbjørn Brundtland tar bare et forsiktig skritt videre med sin annen plate.
En knapp måned før den offisielle utgi «The Understanding»; en plate som på ingen måte overrasker, men som bærer duoens klare elektroniske signatur, samtidig som den kjæler mer med ambiente og atmosfæriske landskap enn på forgjengeren, «Melody AM».
Her er låtene (med forbehold om at låtene stemmer med den offisielle utgivelsen):
«Triumphant». Vakker etyde-åpning med klassisk tilsnitt. Instrumentalen har en unik sårhet med filmatiske anslag.
«Only This Moment». Singlen som tidligere er anmeldt til terningkast fire i VG. Luftig låt, varmt produsert og flott gjestevokal fra Kate Havnevik.
«49 Percent». En litt rykkete og monoton låt instrumentalmessig som løftes av vokalist Chelonis Jones' lyse vokal. Vokser seg stor og groovy etter hvert.
«Boys». Nok en sang som vokser sakte når lydbildet brettes helt ut, selv om starten er både mørk og skisseaktig. Instrumental som sliter med full forløsning.
«Follow My Ruin». Mangelen på umiddelbarhet preger "The Understanding". Her er imidlertid unntaket; En svært funky, perkusjonstung og atmosfærisk sommerlåt med den karakteristiske hviskesyngingen som gutta virkelig patenterer på denne platen. Burde aspirere til single-valg.
«Beautiful Day Without You». Nok en hviskesang. Forsiktig lydbilde som av en eller annen grunn får meg til å tenke på nordlyset. Likevel en av platens mest kulisseaktige låter.
«What Else Is There». Platens klart beste - og mest overraskende - spor. Karin Dreijer synger denne mørkt fengende og dramatisk arrangerte låten med en innlevelse og et særpreg som ellers savnes.
«Circuit Breaker». Oppjaget og hektisk, men med insisterende bass og en nydelig melodilinje. Den låten som har det klareste Röyksopp-avtrykket slik vi kjenner det fra forrige plate.
«Alpha Male». Platens lengste (åtte minutter). Åpnes og avsluttes et sted mellom Pink Floyd og Alan Parsons Project, men er midtveis en fullblods dansegulv-killer med heftig pulsslag-bass. Sikker live-favoritt i sommer. Hypnotiserende!
«Someone Like Me». Naken og enkel, nesten naivistisk i formen. Sliter med forløsningen og blir for repeterende til å markere seg positivt.
«Dead To The World». Gutta sier farvel med nok en låt full av ambiente stemninger. En vakker tankeflukt og en verdig avslutning.
Terningkast 4.
Katie Melua - Piece ny piece
BAM 12.10.05
| 01: Shy Boy | |
| |
| 02: Nine Million Bicycles | |
| |
| 03: Piece By Piece | |
| |
| 04: Halfway Up The Hindu Kush | |
| |
| 05: Blues In The Night | |
| |
| 06: Spider's Web | |
| |
| 07: Blue Shoes | |
| |
| 08: On The Road Again | |
| |
| 09: Thank You, Stars | |
| |
| 10: Just Like Heaven | |
| |
| 11: I Cried For You | |
| |
| 12: I Do Believe In Love | |
Anmeldelse: VG (27.09.05) Stein Østbø
Terninkast 3.
Vakre Katie Meluas debut «Call Off The Search» gjorde henne til superstjerne over natten, også her i Norge.
Melua tar ingen sjanser på oppfølgeren, som er skåret over nøyaktig samme lest, bare med et hint mer Norah Jones i uttrykket. Det smaker ekstrem markedstilpasning, og tross sin smygende, ofte forføreriske stil og tidløse Tin Pan Alley-komposisjoner, makter Katie Melua hverken å bergta eller bevege på samme måten som på gjennombruddslåten «The Closest Thing To Crazy». Men bevares: Trenger du bakgrunnsmusikk på en fancy kaffebar, er Katie Melua fremdeles midt i blinken.
Terninkast 5.
Robbie Williams - Intensive care
EMI 26.10.05
| 01: Ghosts | |
| |
| 02: Tripping (album Version) | |
| |
| 03: Make Me Pure (album Version) | |
| |
| 04: Spread Your Wings | |
| |
| 05: Advertising Space | |
| |
| 06: Please Don\t Die | |
| |
| 07: Your Gay Friend | |
| |
| 08: Sin Sin Sin | |
| |
| 09: Random Acts Of Kindness | |
| |
| 10: Trouble With Me | |
| |
| 11: Place To Crash | |
| |
| 12: King Of Bloke & Bird | |
Anmeldelse: VG (20.10.05) Stein Østbø
Terninkast 2.
Matt, uengasjert og første ordentlige skritt på nedturen.
«Here I stand victorious. The only man who made you come,» lyder de første tekstlinjene på «Intensive Care». Det er den eneste gangen her at vi kjenner igjen den gode, gamle Robbie - den frekke og freidige, men likevel emosjonelle rabagasten som ingen kan mislike.
Men ikke engang Robbie selv klarer øyensynlig å tenne på stoffet han har skrevet sammen med sin nye samarbeidspartner Stephen Duffy. Ikke en eneste sang her er i nærheten av magien som Robbie og Guy Chambers skapte gjennom flere plater før det bitre bruddet mellom dem. Det verste er at Robbie selv bærer preg av det. Stemmen hans er avslepen, viljeløs og i stor grad fri for følelser - hvor i all verden er det blitt av viriliteten? Hvor er glimtet i øyet? Når ble verden så fordømt alvorlig?
Uten Robbies navn på disse sangene ville platen aldri blitt sendt ut av England. Den ville faktisk knapt blitt gitt ut i popmusikkens hjemland, og i flere låter mot slutten avslører Robbie hvem han egentlig er: En mindre begavet og gjennomsnittlig poprock-smed som aldri blir noe annet enn et annenrangs R.E.M. («Random Acts Of Madness», «The Trouble With Me») eller kanskje heller en fattigmanns Elton John («A Place To Crash»).
I pinlighet overgås sistnevnte bare av «Sin Sin Sin» og i særdeleshet «Your Gay Friend», en banalitet som det egentlig bare er å lukke både øyne og ører for. Slik går det når også artistens rådgivere har fått øynene klistret igjen av pundsedler.
Robbie Williams har kanskje blitt den nye pop-keiseren. Men hans klær er også keiserens.
Terningkast 4.
Dire Straits & Mark Knophler - Private Investigations 2CD
En greatest hits cd fra Mark Knophler. Noen sanger fra tiden hans i Dire Straits og en del fra soloplatene hans. En god samling.
Terningkast 5.
Nathalia Nordnes - Join me in the park
EMI Norge 14.02.05
Terninkast 4.